Jeg var ikke der.
Jeg har ikke mistet noen av mine nærmeste, men i dag blør hjertet mitt som om det var min venn, min kjære eller mine barn som er blitt så feigt revet bort!
Tårene kan jeg ikke stoppe, jeg trøster meg med mine barn, men kan ikke finne roen… Denne ufatelige hendelsen som bare ikke skulle skje i alle fall ikke i Norge. Hvilken verden er det vi skaper for våre barn?
Nå må det gjøres noe, vi kan ikke akseptere at noen skal få stilne vår ytringsfrihet, vårt engasjement vår tro på rettferdighet og fred!
Vi må vise hva som gjør oss som nasjon unik, ta vare på hverandre støtte hverandre og ALDRI la terroristene vinne…
Jeg var ikke der.
Jeg har ikke mistet noen av mine nærmeste, men i dag blør hjertet mitt som om det var min venn, min kjære eller mine barn som er blitt så feigt revet bort! Jeg kan ikke stoppe tårene…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar